Kontinuerlig og systematisk veiledning er vist effektivt som kompetansehevende tiltak, som reduserer turnover og sikrer en ivaretakende og forebyggende virksomhet .
Å bli kjent med egne reaksjonsmønstre og holdninger, identifisere endringer i disse og å anerkjenne at tilegnelse av kompetanse tar tid rommes hos oss i form av gruppeveiledning. På den måten legges grunnlaget for å skape et godt arbeidsmiljø, og snu en vanskelig situasjon om til læring som styrker oss sammen.

Når en jobber med mennesker bruker en seg selv som redskap på mange nivåer.
Kropp og hele vårt sanseapparat er en del av vårt redskap. Det å være nær mennesker i kriser er krevende. I en veiledningsgruppe får man mulighet til å sortere, erfare og utvide sitt handlingsrom. Temaer som ofte kan komme fra deltakeren er nummenhet, utbrenthet, likegyldighet og maktesløshet. Dette gjør noe med vår selvfølelse og vår identitet som fagperson.

Man kan gjøre seg selv nummen, eller distrahere seg selv på ulike måter. Denne mekanismen er ikke uvanlig, og skjer når vi vil unngå å være i kontakt med oss selv. Ved å jobbe med å kjenne etter, akseptere og/eller endre, vil man samtidig lære seg å kjenne seg selv.

Veiledning gir mulighet for fagutøveren å bli tydeligere i sitt arbeid og som person.
Deling, refleksjoner, lytte til andre åpner opp for erfaringsutveksling og nye perspektiver.
I en aktiv veiledning tar vi utgangspunkt i det gruppen og den enkelte bringer med seg.
Dersom det er ønskelig kan vi også ha spesielle tema som gruppen skal jobbe med.
Et veilednings forløp må inneholde forutsigbare og fastlagte datoer for veiledning.