Ledelse omfavner mye. Det er kunsten å lede seg selv på en måte som inspirere medarbeidere til selvledelse.
Det fordrer en utveksling relasjonelt. Sjansen for å bli en god leder er større dersom man også velger å jobbe med seg selv underveis i sine ledergjerninger (i sitt lederskap). Å være en leder framfor en sjef handler om evnen til å kunne lede andre i en positiv retning, og være opptatt av å spille andre gode.
Å arbeide med seg selv kan være krevende, men belønningen er stor når man merker at relasjoner endrer seg positivt. Det vil også gi økt innsikt i egne ressurser og følelser. Lederskap er ikke uavhengig følelser, og bevisstheten rundt dette vil føre til at man står stødig i seg selv, i møte med andre.
Om en sitter i en ledergruppe i det offentlige, i det private, er med i en tverrfaglig ledergruppe, om man leder mange ansatte eller få, så vil der være utfordringer. Dette kan være knyttet til ulike ting som opplevelsen av press, ansattes motivasjon, egen evne til å ta ulike perspektiver og villigheten til å se utfordringer som en katalysator til positiv endring.
Utfordringer vil kunne forankre seg i egen opplevelse, mestringstro og tillitt til andre. Frustrasjon og oppgitthet er følelser som stagnerer utvikling, men det er ikke dermed sagt at disse er utelukkende negative. Hvis man klarer å gå inn i seg selv og identifisere hvor disse følelsene har utspring, så vil man også ha et godt utgangspunkt for å ta tak i det som er den virkelige utfordringen. Det er i dette rommet, i denne tilstanden, at utvikling skjer. Våre opplevelser og følelser kan fortelle oss hvordan vi forstår andre og forstår oss selv. Ved å ta et dypdykk inn i dette så vil man kunne øke egen relasjonskompetanse og evnen til å gi de ansatte verktøy til å gjøre det samme.
Typiske kunde er ledergrupper i det offentlige og det private.
